24. februar 1895 blir regnet som stiftelsesdato for IL Dristug. Laget var fra starten av et rent skilag og Halvor Olstad var lagets første formann. Skiaktiviteten besto den første tida av utforrenn med innlagte hopp, senere kom rene hopprenn eller premieskirenn og langrenn, samt kombinert.

Navnet Dristug peker nok på at de som drev med skisport den gangen var dristige når de rente utfor bratte bakker og gjorde lange hopp.

I 1913 endret laget statuttene fra 1895 og gikk fra en ren skiklubb til det laget vi i dag kjenner med flere idrettsgrener. Laget var ikke lenger et lite lag, men ble en organisasjon som forvaltet flere interesser.

Hopp stod de første tiåra sterkt i laget, og flere bakker ble utprøvd, bl.a. Negardsjordet, Gjøvlandsbakken, Høgevollsbakken og ikke minst Børtinghusbakken. Likevel var det nok Hauglandsbakken som var idrettslagets flaggskip og den stod første gang ferdig i 1924. Etter krigen låg skisporten lenge nede i idrettslaget, men en ny oppblomstring skjedde spesielt i langrenn fra midten av 60-talet og holdt fram til langt ut på 1980-talet. Dristug bygde i 1978 lysløype rundt Åmli skule.

11. juni 1918 ble Dristugs sitt første friidrettsstevne arrangert. 11 deltakere deltok. I mangel av idrettsplass ble stevna arrangert på bl.a. stasjonen, utenfor skytterhuset på Hauglandsmoen og på Engenes. Men ofte ble landeveien brukt til løpsøvelser og en tømmerslepe til tresteg og lengdehopp. Etter krigen og langt fram på 1950-talet stod friidretten sterkt i laget.   Aslaug Solheim var og er kanskje den idrettsutøveren i Dristug som har nådd lengst i individuell idrett. Ho deltok i 1946 i EM på Bislett og har 11 medaljer fra NM i flere øvelser på slutten av 1940-talet. I 1982 gikk friidrettsgruppa sammen med Trimgruppa, og siden den gongen har trim stått sterkt i idrettslaget, både som tilbud til voksne og barn.

Fotballen kom til Åmli i åra 1890 – 1900, men ble ikke en del av Dristug sitt tilbud før i 1933 da idrettslaget Fart på Tveit vedtok å gå inn i AIL Dristug. I 1949 bygde kommunen idrettsplassen på Engenes som besto av en fotballbane, volleyballbane og en løpebane på 360 m. Løpebanen ble den første tida islagt om vinteren til skeising. Fotballen har med unntak av korte perioder stått sterkt i idrettslaget. Spesielt på slutten av 50-talet og fra 1970 og helt fram til i dag har fotballen hatt flest aktive, men har kun hevdet seg på lokalt nivå.

Med nettballen kom jentene inn i idretten i Dristug. Det var Ambjørg Bråthen som presenterte nettballen sommeren 1938. Krigen stoppa videre aktivitet, men etter krigen blomstret nettballen på kvinne- og herresida og Dristug gjorde i 1946 rent bord i NM både for kvinner og menn.  Etter en stille periode fra 1949 til 1966 har volleyballen vært den resultatmessige sterkeste idretten i idrettslaget. Det at herrelaget kvalifiserte seg for spill i hovedserien først på 70-tallet var med på å få fortgang i bygging av ny gymsal.  I en årrekke på 70 og 80 tallet ble norges største volleyballturnering, Åmlitreffen, arrangert. Turneringen hadde på det meste rundt 100 deltagende lag og besto helt til sandvolleyballen overtok mye av sommeraktiviteten.  Åmlihallen stod ferdig i 1992. Det sterke volleyballmiljøet var en medvirkende faktor til byggingen. Åpningskampen ble spilt av damelaget til Dristug og KFUM Oslo. I 1993 ble det arrangert landskamp mot Danmark i Åmlihallen og i 1996 arrangerte Dristug NM-sluttspill for junior 19. Laget har flere norgesmesterskap for aldersbestemte klasser, både for jenter og gutter og seniorlaget har både på dame- og herresida spilt flere sesonger i den øverste divisjonen. Flere av Dristug sine volleyballspillere har deltatt på landslag, og laget har spillere i internasjonalt format i sandvolleyball.

På slutten av 1930-åra oppretta laget et eget utvalg for sykkel. Laget hadde flere svært gode syklister som hevda seg godt i nasjonale konkurranser. Med krigen ebba interessen ut og sykkel har siden vært borte.

Svømming ble eget utvalg i idrettslaget i 1954, men det ble først fart i idretten da svømmehallen stod ferdig i 1964. Fra da av og fram til 1975 var det stor aktivitet i svømmegruppa, og gruppa sine svømmere hevdet seg nasjonalt i aldersbestemte klasser.

Alt i 1947 tok Dristug opp orientering som idrettsgren. Aktiviteten var liten og opphørte i 1953. Først i 1979/80 kom orientering igjen inn i Dristug.  Aktiviteten i gruppa var stor fram til 2000-talet, men har etter det lagt død da ildsjeler flyttet fra bygda eller fall fra.

Med etableringa av Åmli alpinsenter i 1983 ble alpingruppa fødd. Det var stor interesse blant de unge for sporten, men vintrer uten snø i alpinbakken tærte på motivasjonen. Med nedlegging av alpinbakken i 1998, opphørte også aktiviteten i gruppa.

Dameklubben ble stiftet som eget utvalg i klubben i 1966. Formålet var å støtte opp om arbeidet for de unge i klubben gjennom forskjellig tiltak av mer sosial karakter, som arbeidsstue, bakekurs, juletrefester og lekegymnastikk for de minste. Klubben var i mange år svært aktiv og bidrog både sosialt og økonomisk til driften av idrettslaget. Aktiviteten opphørte i 1993.

Pr 2018 har vi volleyball- og fotballgruppe. Vi tilbyr aktiviteter i turn, barneidrett, basketball, gubbetrim og badminton. Vi har et løypeutvalg som legger til rette for skiaktivitet. Totalt 338 medlemmer.

Dristugsaka

En ekstraordinær generalforsamling i Dristug vedtok med knapt flertall 18. september 1932 å melde seg ut av Landslaget for idrett og inn i AIF (Arbeidernes Idrettsforbund) Vedtaket medførte en strid mellom lagets medlemmer om bruken av Dristugnavnet, retten til bruk av idrettsanlegg og eiendomsretten til materiell. Flertallet brukte navnet AIL Dristug/Varde, mens mindretallet benyttet navnet IL Dristug.

Mindretallet tok striden til retten og i saken, som ble kalt Dristugsaka, vant midretallet frem.  Det var likevel AIL Dristug som hadde flest medlemmer og størst aktivitet i den perioden striden varte. Først i 1945 ble laga slått sammen igjen under navnet IL Dristug.

(Stoffet til Klubbens historie er hentet fra Jubileumsboka Dristug 1895 – 1995. Boka er skrevet av Scott Aanby.)